Det må være lov å si at det er deilig med en fridag midt i helgen. Selveste lørdag formiddag. Det er lenge siden mor har hatt en shoppingdate med seg selv – en skikkelig runde der hun tar ut alt av krefter for virkelig å merke at hun er i vinden. Shoppingvinden.
Når det i tillegg er markedsdag i Bogstadveien, ja da er det ikke akkurat skogens ro mamma søker for rekreasjon og egenpleie denne gangen. Men, det er nøye planlagt – her tas to fluer i én smekk. Det er nemlig god trim å være på handletur i en lang og tettpakket markedsgate – haste fra butikk til butikk uten egentlig mål og mening, mest bare for å «finne noe». Og dette «noe» vet man ikke hva er før man finner det, så milevis trasking må påregnes.

Litt paff ble jeg da jeg oppdaget at det ikke bare er marked i byen, men selveste Oslo maraton. Det vil si at mens jeg trimmet gatelangs med blikket stivt festet på salgsstativene, spurtet de virkelig spreke midt i manesjen med nummerskilt og svettebyger.
Det skal sies at man faktisk får noen svetteperler av shopping også, og til og med svetteringer under armene, hvis man brøyter seg frem til tilbudsbordene mange nok ganger. Men, det gjorde ikke jeg. Ikke i dag. På leit etter «noe» i en av byens travleste gater, fant jeg etter hvert roen.
Jeg trenger jo ikke å kjøpe noe. Windows-shopping er fint det også.
Det var nok å bare gå der. Gå der med god tid, og smyge seg innimellom og forbi alle de myldrende menneskene som fremdeles var på søken. Jeg lot som om jeg var på storbyferie, og gledet meg til den gode opplevelsen det er å komme tilbake til hotellet for å hvile kropp og sinn.

En liten mil ble tilbakelagt i Oslos handlegater, så ja, jeg har trimmet. Men nei, jeg har ikke shoppet, og det er en dyp tilfredshet i nettopp det å ikke «finne noe». Det betyr med andre ord at jeg allerede har nok.

Så, nå slapper jeg av på hotellet. Det beste hotellet som finnes. Her hjemme har jeg alt jeg trenger!