Jeg skal ikke late som om jeg følger intenst med i politiske debatter. For mye bråk. Men, for all del.., det har da vært valg, og litt får man jo med seg fra sofakroken. Nå skal det derimot bli fint med en pause. En pause fra voksne mennesker som snakker i munnen på hverandre, som ikke tier stille når deres taletid er over, og som løfter sitt eget opp ved å snakke andre ned. Det er godt mulig det kalles politikk – fint skal det jo låte, men du og du…
– Vi skal være som et gnagsår, og felle denne regjeringen, sa en partileder i sin takketale valgkvelden. Vedkommende planlegger ikke bare litt, men voldsomt mye krangling.
– De må ikke tro at de sitter trygt, og automatisk får vår støtte, sa en annen dagen derpå, og er allerede i gang.
Ingen pause fra munnhuggeri og uenigheter med andre ord – heller mer støy i vente. Nu vel. Kan hende det skal være sånn – mest mulig leven for landets beste.. Og, det må jo sies å være underholdende hvis man legger godviljen til. Et hårfint skille er det likevel mellom en saklig politiker og en ufin kranglefant, men så er det vel ikke til å komme fra at det må en viss grad av krangling til for å skape god politikk… Da får de bare holde på, og heller ha meg unnskyldt. Unnskyldt for at jeg velger å bruker «mute-knappen» når det blir for mye av «det gode».

Men, ja – jeg har stemt!