Feriemodusen er avsluttet for de fleste av oss, når vi nå er inne i første uken av skolestart. Det er derfor et faktum at siste feriehelg er ferdig med sitt postludium – i toneart moll for de av oss med  vekkerklokke-fobi. Men, hvis du er en av de heldige som traller en vise i dur disse dagen, så pris deg lykkelig for det!

Er det kanskje bare meg, eller er det et fenomen at det å starte opp igjen etter årets største avbrekk er et følelsesladet kaos, som byr på en slags «dagen derpå-modus». Denne modusen varer gjerne helt fra siste ferie-fredag og til langt utpå den aller blåeste mandagen av dem alle; første arbeidsdag – den virkelig hverdagens tilbakekomst.

Den siste helgen skal det gjerne krampe-ferieres, og siden høstens oppstart nesten er som et slags årsskifte, med høstforsetter i alle slags varianter, skal det kanskje krampespises og krampedrikkes også. Når startskuddet går er det nemlig slutt på alle slags utskeielser, og treningslampen lyser i varseltoner – nå skal ferieattributtene forbedres.

Det er nesten et pluss hvis det regner akkurat denne mandagen – da slipper man i hvert fall å føle at ferieværet er forsinket…

Egentlig er det jo bare å komme i gang – trekke opp motoren og slå på autopiloten. Bena har ikke glemt, så de vet hvor de skal frakte deg. Selv etter flere ukers villedelse i alle slags retninger, finner de raskt veien fra sengen, til badet, til kjøkkenet, tilbake til badet igjen og ut døren. Og når bare det største sjokket har lagt seg, så er det kanskje ikke så verst å komme i gang med hverdagen likevel…

Red.