8.mars. Pleier du å feire?

Jeg må desverre inrømme at jeg nærmest glemte hele greia, eller i hvert fall ikke lot meg merke så mye med det. Det avslører muligens at jeg ikke er den helt store ”rødstrømpen”, men for så vidt uvisst av hvilken grunn.

Det er tre alternativer slik jeg ser det (når jeg tenker etter så kan det godt være at det finnes flere, men for enkelthetsskyld forholder meg først og fremst til disse):

Alternativ 1
Kanskje er jeg opptatt av å pleie min egen karriere og har det så travelt med de daglige gjøremålene at jeg helt glemmer hvilken betydning denne dagen har. Kanskje er jeg tilfreds med min kvinneplass i livet, og glemmer helt at noen før meg har kjempet og stått på barrikadene for at jeg nettopp skal ha muligheten til å leve som jeg gjør, og gjøre som jeg gjør.

8.mars sier du? Ja vel… – og så tenker jeg ikke så mye mer over saken.

Alternativ 2
Kanskje synes jeg at et ”tradisjonelt” kjønnsmønster er helt greit, og er fornøyd med å ha hovedansvar for hjem og husholdning. Jeg er nok veldig klar over hvilke dato det er fra dag til dag (fordi jeg holder nøye kontroll over bursdagslister og andre dager av betydning for familielivet). Men, selv om jeg priser like rettigheter for begge kjønn, plager det meg ikke at testosteronet i familien tjener mer penger enn meg (og at jeg føler meg bittelittegranne avhengig).

8. mars, ja.… Jeg er glad jeg har stemmerett.

Alternativ 3
Kanskje er jeg en av dem som stadig må spørre hvilken dato det er før jeg signerer hentelapper etc. på postkontoret.

8.mars, ja… Kvinnedagen sier du…

Uavhengig av alternativer så er i hvert fall damenes dag en god anledning til å beundre kvinner av dimensjoner – de som har utrettet store og gode gjerninger – de med påvirkningskraft. Men, det er ikke til å komme utenom at fiktive kvinneskikkelser også kan påvirke til en viss grad. Ta for eksempel Bridget Jones.. En stor skare kjenner seg igjen i hennes kvinnekamp mot kiloene, røyken og et ønske om å få skikk på kjærlighetslivet. Vennen er hennes anker i livet, og de trøster og heier alt etter som dagene svinger fra topp til bunn og til topp igjen. Vi følger spent med, og heldigvis går alt bra til sist. Påvirkningsresultat: Vi øyner håp for vår egen daglige kvinnesak – det vi er opptatt av, det som betyr noe.

Kanskje er det nettopp det kvinnedagen handler om… – at hver og en av oss får en ekstra anledning til å fokusere på vårt eget potensial, våre egne ressurser og våre egne muligheter…

Hvorfor ikke la alle dager være kvinnedager? La oss feire oss selv kontinuerlig!

Red.