Jeg har en gryende forventning der jeg står og venter. Vi skal på kafé og drikke kaffe, Margrete Tennfjord og jeg (obligatorisk kaffe latte for meg, sammen med et dusin kulepenner og notatblokk). Jeg vet at hun helst ønsker fokus rundt sitt politiske engasjement, men jeg er selvfølgelig også nysgjerrig på kvinnen bak all selvstendigheten. Hvem er Margrete Tennfjord?


Engasjement

– Jeg trodde aldri jeg skulle bli opptatt av næringspolitikk, sier Margrete, men da jeg begynte å jobbe som selvstendig arbeidsskaper (hun velger å kalle seg for det), oppdaget jeg raskt at det er mye som ikke henger på greip. Jeg opplevde det som om jeg hadde flagget ut av velferdsstaten Norge. Vi har svært dårlige sosiale rettigheter i forhold til ansatte, og vi blir mistenkeliggjort som gruppe. Til syvende og sist rammer dette hele samfunnet. Alle som skaper en ny arbeidsplass bidrar med både skatt og merverdiavgift, presiserer hun, og selv om noen jukser betyr ikke det at alle gjør det.

Opplevelsen av at personlig initiativ og ståpå-mot ikke blir verdsatt gjør henne oppgitt, og ordstrømmen flommer. – Det er jo snakk om å bygge Norge, legger hun til, og trekker spesielt frem dårlige ordninger vedrørende pensjon, sykeforsikring og forskuddsskatt.

(Jeg noterer flittig, og rekker knapt å nippe til kaffe latten.)

– Du må stoppe meg, altså, for jeg bare snakker i vei, legger hun til på innpust. (Men, hvorfor i all verden skal jeg stoppe en så spennende dame? Nei, jeg lar henne fortsette, vel vitende om at det er mere i vente.

– Jeg er glad i å skrive, og etter å ha lest igjennom alle partienes næringspolitiske program, satt jeg meg ned og skrev et brev til Kåre Valebrokk. Jeg håpet at han ville skrive om temaet i sin spalte i Aftenposten. Dette var i 2010, og på det tidspunkt var det registrert ca.300.000 selvstendige arbeidere i landet. Jeg lagde beskrivende grafer og jobbet mye med å gi et tydelig bilde av situasjonene, forteller hun.

Det er ikke fritt for at hun ser skuffet ut, og jeg kjenner en bølge av empati. (Det å svare på henvendelser er obligatorisk for alle som ønsker å fremstå profesjonelt, tenker jeg, og minnes et tidvis fåtall mail i min egen innboks, sammenliknet med dusinet i sendtboksen.)

Noen som derimot tok i mot både brev, grafer og Margrete med åpen favn var den nystartede Facebook-gruppen “Selvstendige arbeidere krever like rettigheter”. Margrete ble raskt en naturlig talsperson, og har blant annet vært intervjuet i media. I dag administrerer hun gruppens facebook-side, og de har godt over 8000 tilhengere. Dette gjør hun på fritiden, ved siden av sin egen jobb som redaktør og designer.

 

«Mafiaboss og Askeladden»

Hva er bakgrunnen for engasjementet tenker jeg, og begynner virkelig å bli nysgjerrig på kvinnen bak ord og handling. Jeg vet at hun fra tidligere har jobbet som bioingeniør ved Ullevål sykehus, og veien derfra til designer, redaktør og forkjemper for egne rettigheter… Jeg undres.

– Hva var det som gjorde at du sluttet å arbeide som bioingeniør?

– Jeg ble lei rutiner, svarer Margrete kjapt. Jeg har alltid vært glad i å tegne, male og fotografere, og jeg søkte «Skolen for grafisk design», for å bruke mer av mine kreative sider. Det var to morsomme år, og jeg fikk tilnavnet klassens “mafiaboss”.

Hun ler, mens jeg sperrer øynene opp og lurer på om jeg faktisk bør være litt skeptisk…

– Mafiaboss? 

– Ja, jeg har et bredt nettverk, og dette ble lagt merke til. Hvis vi trengte hjelp til noe så kontaktet jeg en av mine bekjente, legger hun til. Jeg er en nettverksbygger, en naturlig egenskap tror jeg, og en av mine viktigste suksesskriterier. Jeg er vel litt som Askeladden – en som tar vare på “ting” og kontakter, uten at jeg nødvendigvis vet hva jeg skal bruke det til. De fleste av mine oppdrag har jeg fått nettopp på grunn av nettverket mitt – folk jeg har kommet i kontakt med gjennom ulike anledninger.

– Du blir rett og slett headhuntet til jobbene dine? Jeg er mektig imponert.

– Jeg ser ikke akkurat sånn på det selv, men det handler om å være tilgjengelig og synlig. Det å være utadvendt kommer selvfølgelig også godt med.

– Når vi først er inne på egenskaper, hva er det som gjør at du har klart å overleve som selvstendig arbeider i så mange år?

– Jeg er mangfoldig og glad i mennesker, og så jobber jeg kontinuerlig med egen motivasjon og egen tidsbruk. Det å drive eget firma er den beste skole og veldig lærerik. Man blir nødt til å ta ansvar på en annen måte og utfordre seg selv. Jeg har blant annet blitt modigere og mer selvstendig, og jeg har medarbeidersamtaler med meg selv i form av et skriftlig intervju.

– Medarbeidersamtaler med deg selv…

– Ja visst. Etter hvert begynte jeg å savne tilbakemeldinger, og skaffet meg en mal for hvordan slike samtaler gjerne blir styrt og hvilke spørsmål som er viktig å besvare. Ut i fra det fører jeg samtalene, både som sjef og medarbeider.

Hun ler når hun sier det, men det er likevel tydelig at dette er viktig og nyttig for henne. Allerede etter første samtale gikk hun ut og kjøpte seg en almanakk + stjerne- og blomsterklistremerker. (Nesten som å være tilbake på søndagsskolen, tenker jeg, med epler og fisker i kortet for hvert oppmøte…) Hva i all verden skal hun med stjerner og blomster?

– Jo, det bruker jeg som belønning og bevis. En stjerne i boken for et løst problem, og en blomst når oppgaven er ferdig og levert. Når det så kommer dager hvor jeg tviler på meg selv, tar jeg bare en titt i boken og får bekreftelser på det jeg faktisk har mestret.

For en fantastisk god idé. Dette virker som en dame med god selvinnsikt, og ikke minst bør det jo være et godt tips for alle som arbeider for seg selv; Medarbeidersamtaler, almanakk og blomster og stjerner. (Hvis man ønsker å gå tilbake til fisker og epler er det jo ingenting i veien for det heller…)


OPAL design

Margrete har valgt å kalle firmaet sitt for OPAL design, og jeg lurer på om det er en tanke bak dette navnet?

– Da jeg etablerte firmaet fikk jeg høre en historie om opalens egenskaper fra en venninne. Opaler er edelstener som ikke skinner under alle forhold. De er ikke perfekte i strukturen som diamanter, men bruddflatene i den reflekterer lys, når den har gode omgivelser, forteller hun. Jeg tenkte at slik er det både for oss mennesker og for de prosjektene jeg får som grafisk designer. Det er ikke alltid et produkt eller et magasin «skinner», og det kan behøve litt hjelp med «puss» av overflaten, og plassering i riktige omgivelser. Historien fikk dermed en dobbel betydning for meg, og OPAL design så dagens lys.

(Dette var da en usedvanlig vakker historie, om firmaets navn og gode misjon. Jeg blir nesten litt små-rørt der jeg sitter og lytter. Nok et vitne om bevisste handlinger, tenker jeg, og vil vite mer. Enda mer Margrete…)


Selvutvikling

I tillegg til firmaet, redaktørjobben og det politiske engasjementet, har Margrete også en forfatter i magen. Hun er til og med medeier i et forlag. Jeg har fått et inntrykk av denne damen som en meget begavet, allsidig, frimodig og sterk kvinne, og hun ser på meg når jeg kaster tankene ut i luften. (Fra tidligere intervjuer har jeg skjønt at hengeutsagn og åpne tanker fungerer bra.)

– Jeg kan også føle meg svak, og kan som mange andre ha både lav selvfølelse og dårlig selvtillit, sier Margrete alvorlig. Men, jeg trener på å styrke meg selv, og det motiverer meg til å stå på fremover.

– Vil du si at du er avhengig av å ha noe å brenne for?

– Jeg blir i hvert fall lett engasjert, og ønsker å ha en mening i livet; gjøre en forskjell, bety noe for andre og ha innflytelse. Jeg holder på med et prosjekt innen selvutvikling, og det har jeg brukt ti år på. Hun ler med tanke på tidsperspektivet.

Ti år, ja – jeg kjenner meg igjen. Man skriver vel i takt med livet, funderer jeg, mens jeg noterer flittig. Kanskje nettopp årene er nødvendig for at resultatet skal bli som man ønsker… Jeg kjenner liksom at jeg suger til meg alle kloke tanker som har formet seg i Margrete sitt hode, og er viss om at det å skrive om selvutvikling vitner om egen selvutvikling. 


Å klatre på stigen

Det finnes mange stiger i verden og mange hus tenker jeg, og selv om Margrete fremdeles funderer og leter, er det i nær fremtid i hvert fall ett stort og viktig “hus” som vil tjene godt på hennes tjenester. Hun har vært med å vinne et offentlig anbud i tjenestedesign. Oppdragsgiveren er Oslo Universitetssykehus.

– For meg oppleves det på en måte som om ringen er sluttet. Det var der jeg begynte å jobbe som bioingeniør for 20 år siden, og nå er jeg tilbake.

Jeg nikker samtykkende, og kjenner liksom at jeg er fornøyd på hennes vegne. Nå skal hun få virkelig få bidra med sine kreative ideer, sin estetiske sans, ja rett og slett være med på å bygge Norge. “Selvstendige arbeidere krever like rettigheter” – selvfølgelig fortjener hun lønn for strevet.

(Og jeg – jeg skal i hvert fall løpe til nærmeste bokhandel og sørge for å få med meg klistre-prosjektet hjem i veska. Etter det skal jeg snakke høyt og tydelig med meg selv, og prøve å finne ut hvilket hus jeg vil sette stigen min mot.. Deretter skal jeg løpe tilbake til bokhandelen når Margrethe sitt selvutviklingsprosjekt er ferdig, og boken hennes er i salg.)

Takk, Margrete!

Anette S. Bjørke
Red.

*****

(Margrete Tennfjord er fotografert av Liz Palm)

Her kan du lese mer om Margrete sine prosjekter og brennende engasjement:

OPA design
Decor Magasinet
Margretes magasin
Selvstendige arbeidere
Facebookgruppen «Selvstendige arbeidere krever like rettigheter»

Facebook Comments