Spaltist Merete Medle

Spaltist Merete Medle

Noen vet allerede at jeg har tatt en stor og ganske viktig beslutning i det siste, og i januar pakker jeg det aller mest nødvendige og vender den lille nesetippen min ut mot verden. Jeg skal ut og reise, endelig skal drømmen bli til virkelighet

Jeg skal se, oppleve, lukte, smake, høre og leve på en helt annen måte enn det jeg har vært vant til, og jeg skal ikke ha noen faste planer- bortsett fra at hver gang jeg får lyst til å skrive, så vil jeg kunne gjøre det. Der og da.

Deilig, ikke sant

Men jeg er livredd…

Jeg innser at på mange måter er jeg sjeldent priviligert som har muligheten til å gjøre dette. Likevel skremmer det også «livskiten» ut av meg!

Jeg er ikke redd for hva som møter meg, ikke for verden der ute, men min reise handler ikke bare om å se fantastiske steder og møte forhåpentligvis mange gode mennesker. Det som skremmer meg er at, og som kameraten min en gang sa: det er like mye en reise innover i seg selv, som ut i verden.

Og jeg har ikke noe kart som hører verdensdelen inni meg til. Jeg aner ikke hvor det er trygge havner og vindstille strender, skumle skoger og bratte fjell. Men det er det som er meningen. Og i bagasjen har jeg ett kompass, om ikke annet. Som jeg nylig har fått utdelt.

For reisen innover er nemlig allerede påbegynt, og i ca 2 måneder fremover, har jeg en guide ved siden av meg på stien. Guiden heter kurs i mindfulness, og det handler om å sette av tid til å bare være. Være i seg selv, være i verden, være i øyeblikket.

Det er også nytt og egentlig ukjent territorium for meg, bare at jeg innser  sakte men sikkert at mye av det virker kjent likevel. Nesten som å ta seg selv i å huske steder du har vært som barn, glemt, men så plutselig står du der igjen- og blir fylt med trygghet og ro. Og kanskje litt barmhjertighet ovenfor meg selv: Du skal få lov til å søke nå, og det et greit å snuble litt…

Min drøm har alltid vært å se verden, og drømmen består. Virkelig, nå skjer det. Men den viktigste reisen vi gjør, tror jeg er den andre. Og mindfulness er ett fint sted å starte, og noe å ta med seg på alle reiser man skal gjøre, såvel ut- som inn.

For reisene er faktisk målet og enten det er en klisje eller ikke; det er øyeblikkene som gjelder og man skylder seg selv å utforske sin egen geografi. Og det fine er at man kan  gjøre det akkurat der man er.

God reise, hvor enn du skal, kanskje vi møtes på veien 🙂

– Merete Medle –

Facebook Comments