Vi skriver høst, og tid for sydenliv – i hvert fall for de som synes sommeren har vært usigelig dårlig, og som av erfaring har spart en ferieuke eller to. Det man derimot ikke tenker så nøye på når jubelen står i taket over bestilt chartertur til sol og varme, er at man faktisk i første omgang står foran en strabasiøs og lang dags ferd mot natt.

Se for deg Gardermoen, kl.05.00 en høstdag i september. Sjeldent mange mennesker på ett og samme sted (kanskje bortsett fra landskamper på Ullevål, eller 17.mai midt i Karl Johans gate). Da er det bare å håpe at ikke alle disse skal på ferie sammen med deg.

Hvis du er som meg, og HATER kø, ja da blir dette underlige skuet nærmest klaustrofobisk. Et tips er derfor å ta med en papirpose på innerlomma, slik at du kan puste dypt ut og inn et par ganger hvis skrekken tar deg.

La meg for ordens skyld presentere charter-kø-fenomenet nærmere, så du har sjans til å forberede deg:  for å sjekke inn, for å droppe kofferten og for å gå igjennom sikkerhetskontrollen. Hvis du er riktig så heldig, så piper det for rutinekontroll når du stikker hodet ut av magnetbroen, og så blir du stående rødmusset i topplokket, med armene i været og beina godt spredt. Etterpå er det fint å puste i posen et par ganger, før du videre må stå i for å få en morgenkaffe, for å handle i taxfree, for å komme gjennom gaten, for å gå inn på flyet, for å sette deg i setet, for å presse deg frem til flytoalettet, for å gå ut av flyet, for å få plass i skyttelbussen, for å finne kofferten (les: trenge deg frem mellom de andre som også fekter, dytter og flerrer tenner for å få tak i bagasjen sin), for å plassere medbrakt i hotellbussen, for selv å komme inn i bussen, for å sjekke inn på hotellet, og omsider…

Fremme til bestemmelsesstedet. Det som møter deg der er forhåpentligvis  egen leilighet med havutsikt, og kun noen få meter ned til stranda. Hvis du av en eller annen grunn ikke er fornøyd med rommet, ja da må du stå i en stund til, for å vente på tur blant alle de andre som også har sitt å klage på. (Det går rett og slett ikke an å gjennomføre dette uten papirpose!) Men, når den strabasiøse ferden er tilbakelagt kan papirposen hvile, og det er bare å forsyne seg av alt det som sydenlivet har å by på:

  • Daglige morgenbad i glassaktig vann, og temperatur akkurat passe kaldt til å friske opp et morgentrett tryne (..og akkurat passe varmt til at det går an å tisse uten å merke det..).
  • Sol fra skyfri og asurblå himmel, og om kvelden en halvmåne som lyser om kapp med stjerner fra klar himmel.
  • Ferske bakevarer fra det lokale minimarkedet (alt som heter trim og kaloritelling er lagt igjen hjemme, tross i ferienaboens jevnlige og irriterende joggeturer).
  • Lange dager på en solseng, varmende stråler, parasoller, skygge, sand, saltvannsbad og lunsj på promenadens taverna.
  • Røde neser, solbrente kropper (så sant du slurver litt med solkremen), lette klesplagg, og nesten ikke klær i det hele tatt.
  • Festlige observasjoner langs bassengkanten av dem man mener er litt rarer enn en selv. (Du bør derimot huske på at andres underholdningssøkende øyne kan være rettet i din retning.)
  • Middager i lokale smårestauranter, og overstadig hyggelige kelnere som håper på å få deg som stamkunde en ukes tid.
  • Esler og hvite småhus.
  • Varme og jakkeløse kvelder midt i feriebylivet, eller hva med et glass god drikke i rolig stil på terrassen.
  • Kveldsdrosjeturer til og fra med åpne vinduer. Endelig noen som har forstått sjarmen med å suge inn lyder, lukter og vind i håret, og at turistene ikke nødvendigvis fortrekker en susende aircondition som overlater luktesansen til drosjesjåførens lange arbeidsdag…
  • Gresshopper som synger ustanselige aftenhymner, og varme netter med åpne vinduer og gardiner som blafrer i svalende bris (se opp for firfirsler og monstermygg).

Charterturistenes nattranglere vil sikkert ha med et punkt om uteliv og nye bekjentskap også. Men for min del – hvis jeg først har overlevd kø-strabasen og er på plass i ferieparadiset – da blir jeg plutselig et sånt ca. A-menneske. Da vil jeg helst få med meg soloppgangen fra terrassen med snuta vendt mot havet, for deretter å strene den samme retningen til det oppfriskende morgenbadet. Deretter sluker jeg på rekke og rad opplevelser og inntrykk som listet over.

Da får det kanskje ikke hjelpe at jeg 7 dager senere må puste i papirposen igjen, fordi et nytt kø-mareritt venter på meg.

Noen ganger er det liksom verdt det.

Med ønske om en god høst!