Spaltist Merete Medle

Spaltist Merete Medle

Når noe virker for godt til å være sant, sies det at da er det som oftest det. Men kanskje ikke alltid?

I hui og hast, litt seint ute som som vanlig (fordi jeg satt for lenge og bare kikket på forunderlige mennesker på smeltedigelen OSL), løp jeg til valuta minibanken. Av erfaring er det vanskelig å ta ut cash på flyplassen i Malaga, og cash is still king når man skal ta taxi der nede.

Inn med kortet, velger euro og siden DnB pleier å fakturere denslags med gaffel, valgte jeg minstebeløpet på 50€. Det er ikke lange taxituren uansett.

Man skal bekrefte i «hue og ræva» når man tar ut penger nå til dags, og i det jeg godkjenner dagens kurs (jeg tenker alltid 1 euro = 8 kroner, det gjør det overkommelig for en med 2 i gymnas-matte) ser jeg det: 217,- for 50 euro?? Kødder du med meg?

Og så begynner de: den hvite og den svarte engelen på hver sin skulder. Skal man si fra om sånt? Dette må jo være feil? Er det straffbart? Blir jeg kriminell om jeg tar pengene, holder tyst og går?

Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke er SÅ skinnhellig, så jeg snur meg til fyren ved siden av, utelukkende med mål om å skaffe meg en «med-kriminell».
Han er ikke betenkt en gang, har kjøpt 200£ til en like latterlig lav sum, og plystrer muntert i det han tar pundene sine og går.
Kan han så kan jeg, tenker jeg. Og tar ut 50€ til.

«Flinke piker kommer til himmelen, mens de frekke kommer dit de vil» er det også noen som sier. Jeg kom meg i taxien i Malaga, tipset kanskje litt ekstra raust og satser på at DnB ikke kan etterkreve noe – det var jo tross alt de som har gjort en feil. Og svir det ikke litt lærer man jo ikke heller 😉

Merete Medle

Les toppsaken på E24

 

 

Facebook Comments