Nå har jeg virkelig oppdaget biblioteket.

Jo da, jeg har vært innom tidligere også, men etter at skoletiden var over har biblioteket mer vært et sted som bare er der. Et sånt sted som selvfølgelig er allmennyttig, men som av en eller annen grunn har virket litt kjedelig. Men, nå har jeg altså fått en ny åpenbaring, og ser biblioteket med nye øyne; et koselig åpent landskap – godt egnet for kontorvirksomhet.

Tilfeldigheter førte til at jeg akkurat denne uken befant meg blant bokhyller og all slags skrevne ord flere dager på rad. Jeg oppdaget et nytt lite samfunn av stort sett lavmælte mennesker, fordypet i sine egne fordypninger. De samme personene var på plass den ene dagen etter den andre. De var der før jeg kom, satt (tilfeldigvis) i de aller beste stolene, og var der da jeg gikk.

Etter å ha gått et par oppdagelsesrunder rundt i landskapet, fant jeg omsider en ledig, men hard pinnestol og et rundt bord (som på sikt kan føre til nakkeproblemer og dyre fysioterapiregninger fordi “muse armen” har hengt ut i løse lufta). Et øyeblikk tenkte jeg at lesesalen var et bedre alternativ…

”Vær stille – mat og drikke ikke tillatt”. Det så greit ut, selv om jeg smuglet med meg både en brus og en bolle. Jeg ble litt lettet over at alle andre lesesalentusiaster også hadde smuglevarer i sekken, og jeg spiste bollen min med frimodighet (selv om jeg sugde på hver bit for at jeg ikke skulle forstyrre noen med svelgelyden min).

Det var derimot ikke alle som forstod hva vær stille betyr, og bollesvelging ble bare en liten fillelyd da mobiltelefoner ringte høylytt både tre og fire ganger (med påfølgende langvarig samtale). At den snakkesalige til og med hadde mat i munnen tilførte en ekstra slafselyd som nesten var mer irriterende enn selve mobilsekvensen.

Nei, pinnestolen i det åpne landskapet passet meg bedre, så jeg ble litt slukøret av å oppdage at den var blitt opptatt i mellomtiden.

Jeg forstod at jeg måtte knekke bibliotekkoden for å få mest mulig ut av bibliotekkontoret mitt. Dagen derpå stod jeg derfor utenfor like før åpningstid, og da bibliotekdamen åpnet døren, fortet jeg meg inn for å sikre en av de aller beste plassene.

Jeg var storfornøyd, selv om de andre faste travernes missfornøyde blikk tilsa at jeg mest sannsynlig hadde frarøvet dem favorittkontoret…

Lesesalen er der borte tenkte jeg, og hadde lyst til å peke. Tips – ta med ørepropper…

Biblioteket er till for alle!

Gode stoler har de også…

Red.